|
|
|
Denne side er sist oppdatert 02.04.04 17:40:00
Skrevet av min gode venn Nils Eldby i Bodø. Han er uten tvil den i landet som har flest dykk på dette vraket. Bare en liten påminnelse før du går videre: Vraket starter på 45 meters dyp, med baugen som den grunneste del. Skråner så jevnt nedover. Vraket egner seg derfor best for blandingsgassdykking. Det presiseres at forfatteren og de som har vært med ligger meget langt fremme i "teten" blant tekniske dykkere i Norden, og i tillegg til dyp vrakdykking har han også stor erfaring fra grottedykking, bl.a. fra Florida og Plura. Han er også instruktør i teknisk dykking og er sertifisert rebreatherdykker. Ok, Nils: Ordet er ditt:
27. mars 1936 skrev Bergenske dampskibsselskab (BDS) kontrakt med Fredrikstad M/V for å få produsert deres neste hurtigrute, -"Nordsjernen",- som var ment å skulle erstatte Mira da denne var bygd allerede i 1891. Tiden setter som kjent større krav, både til sikkerhet, størrelse, fart og komfort. 15. juni 1937 gled Nordstjernen ut i Vesterelva, to og en halv måned senere enn planlagt grunnet brann om bord mens hun lå ved verftet. "Nordstjernen" var 1919 brt. og hadde en lengde på ca. 80 meter. Designet på skipet må ha vært svært vellykket da man kan se mange av "Nordstjernens" trekk på hurtigruteskipene som ble bygget frem til og med Nord-Norge i 1964. Skipet ble utstyrt med kullfyrt dampmaskin til tross for at flere og flere skip tok dieselmaskiner i bruk. Dampmotorene var rimeligere i anskaffelse og bunkringskapasiteten var stor nok til at "Nordstjernen" kunne seile Bergen – Kirkenes tur retur. Med eget bunkringsanlegg på Laksevåg-neset, i tillegg til at de var medeiere i kullkrana i Tromsø, var BDS også sikret lave priser på kullet.
De fem krigsårene ble en hard påkjenning på hurtigruteflåten. I starten av krigen ble flere av skipene senket av tyskerne mens det senere var mer vanlig at skipene ble senket av engelske, russiske og til og med norske styrker. Dette skyldtes at man mistenkte skipene for å frakte tyske styrker og materiell. "Nordstjernen" klarte seg derimot godt. I det krigen gikk mot slutten ble skipet brukt til å evakuere Finnmarks befolkning etter hvert som russerne kom lengre vest, mens tyskerne trakk seg til bake. Ved tyskernes kapitulasjon var hun igjen i Bergen og kom raskt inn i sin tenkte rolle hvoretter det snart fulgte et lengre opphold for nødvendig vedlikehold.
|
|
|
