Vrakdykking i Nord og Midt Norge

Historikk:
Min gode venn Erling Skjold forteller:

MRS-26 , "Minenraumschiff 26". Oversatt til norsk blir dette moderskip nummer 26 for minesveipere.
Dette flotte, moderne fartøyet skulle få et svært kort og dramatisk liv. 20. april skrev skipsreder Øyvind Lorentzen kontrakt med A/S Moss værft & dokk for bygging av to søsterskip på 4 000 tonn.

Moss verft kunne bare bygge et så stort skip om gangen, men gikk raskt igang med byggingen.
Arbeidet gikk allikevel tregt ettersom man hadde problemer med å skaffe materialer. Først 27. juni 1941 kunne det første skipet sjøsettes, og kjølen strekkes på nummer to.

Den tyske marine hadde et enormt behov for skip og 24. september 1941 ble begge nybyggene beslaglagt på verftet.
Ordrene ble straks forandret fra lasteskip til moderskip for tyske minesveipere, og de skulle settes inn i tjeneste
som "Mrs-25" og "Mrs-26". 6. april 1943 kunne tysk kommando heises på "Mrs-25", men for byggenummer 85 gikk det tregt.

Arbeiderne ved Moss verft arbeidet ikke så veldig aktivt for å bli ferdig.

Oversatt til norsk lyder dokumentet over slik:
Sjømarinekontor Oslo Oslo den 29. September 1941
B.Nr.: H 26226 VA
Til Moss Verft & Dokk
Moss
Sobral A/S Oslo
Herr Wesche, p.Adr. Tysk sikkerhetspoliti Oslo, Viktoriagate 7

Angående: nybgg Nr. 82 + 85 ved Moss Verft&Dokk,
Moss, to fraktmotorskiper med 4100 ts bæreevne.
De to ovennevnte nybygg ble hermed tatt som eiendom av den tyske krigsmarinen, formål å gjøre noe for den tyske stridskraft. Den økonomiske ordning av dette krav skjer gjennom Admiral Norge (Referent BW). Med den økonomiske ordning skal det ikke være noe hinder for å fortsette å bygge fartøyene.

Først 21. juni 1943 ble "Mrs-26" sjøsatt i Moss, men først satt i tjeneste 15. juni 1944. Nå kjempet tyskerne med ryggen mot veggen, og hadde et skrikende behov for skip av alle slag.
Etter et kort oppøvningstokt til Hamburg, og stilleligge i Kristiansand, bar det nordover for "Mrs-26".

Evakueringen av Finnmark og Finland var i full gang og "Mrs-26" var svært godt egnet til troppetransport.
Dessuten struttet skipet av artilleri. 2 stk 105 mm, 8 stk 37 mm og 24 stk 20 mm luftvernkanoner gjorde skipet til en flytende festning.
Finnmarkskysten hadde allerede kostet den tyske marine dyrt. Hundrevis av gaster og sivile sjøfolk hadde satt livet til i løpet av de tre årene med krig i regionen.

Spesielt vaktbåtene hadde lidd enorme tap. Til dette vepsebolet kom "Mrs-26" seilende i slutten av oktober 1944.

Kirkenes hadde allerede falt i russiske hender, og tyske soldater flyktet hals over hode.
"Mrs-26" var sendt nordover for å berge kanoner og mannskapene sørover. 26. oktober lå skipet i Smalfjord i Tana da det ble oppdaget av sovjetiske fly og angrepet.

Skipet bet hardt fra seg og unngikk bombene, men to sovjetiske fly ble sendt i bakken av luftvernskytset.
Nå var skipet oppdaget, og dagen etter var russerne ute etter hevn.
De fant "Mrs-26" liggende i Hopseidet og kort etter angrep Boston bombeflyene fra øst.
Luftvernet åpnet en voldsom sperreild, men flyene presset seg gjennom og skipet ble truffet av bomber i akterskipet..

En bombe feier vekk luftvernkanonen akter, mens en annen eksploderer i kjølen i aktre lasterom.
"Mrs-26" var nå svært hardt skadd, og skipperen bakket det på grunn med akterskipet.
Lekkasjene var likevel for store, og etter en stund kantret skipet over mot styrbord og sank på grunt vann.

Ca. 30 soldater omkom i senkningen, og tyskerne hadde nå enda flere som måtte evakueres.

Vraket ble senere satt i brann av mannskapet for ikke å kunne brukes av russerne. "Mrs-26" ble det siste større skip som gikk tapt i Finnmark under krigen.
De overlevende ble hentet med tyske landgangsbåter, og etter fikling med håndgranater blir ytterligere 6-7 drept.
Bergjegerne ble spart for mye bry, siden det meste av utstyret deres nå lå på bunnen i Hopseidet.
Der ligger det den dag i dag.

I 50- årene ankom skraphandler Sundquist fra Kirkenes og skar vekk babord side som lå høyt over vannet. Resten ble liggende urørt.
Slik hadde nok vraket blitt liggende videre også, hvis ikke Vegvesenet hadde bygd ny riksvei forbi Hopseidet.

Dermed ble "Mrs-26" svært lett tilgjengelig for dykkere.