|
|
|
Denne side er sist oppdatert 02.04.04 17:36:00
D/S "Mira" ca. 1900. Foto: fra egen samling. I 1883 averterte de to dampskipsselskapene Det Bergenske Dampskipsselskap (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap (NFDS) en "Speciel Turistrute" for å imøtekomme den økende interessen for turismen her i landet. For at passasjerer skulle få med seg særlig de vakre landskapene nordover, gikk det to ukentlige ruter mellom Trondhjem og Nordkapp. NFDS satte inn sin første "Nordstjernen" og BDS "Lofoten" dette året. Året etter, 1884, kunne man i hovedstadspressen for første gang lese i Morgenbladet, nærmere bestemt 1. mai, om denne "spesielle turistruten". Senere ble utgangspunktet for denne trafikken lagt til Bergen, og hvert av selskapene satte inn to nye skip. I 1890-årene anvendte
BDS D/S "Neptun", bygget i Geestemude i 1890, og endelig D/S "Mira"
i 1891. Hun var nå klar for å gå inn i turistruten. "Mira" ble altså det
fjerde skipet som ble satt inn i denne ruten. "Mira" var BDS’s skip nr. 23, og ble bygget av verftet A&J Inglis i Glasgow, England. Hun sto levert i juni-91, og som ny var hun på 996 brt.,(910 dw.) lengden var 202.2 fot. Maskineriet var av tripleekspansjonstype på 186 nom. Hk, 1400 Hk. Hun hadde byggenummer 219. "Mira" var i det ytre nokså lik tidens øvrige passasjerskip, med to gjennomgående dekk, kjeler og maskin midtskips og salonger og lugarer på hoveddekket. Overbygningen var svært enkel, en salong akter og kjele, maskincasing og bestikklugar midtskips. I innredning var "Mira" meget forseggjort og elegant. Først og fremst var "Mira" bygget for turisttrafikk om sommeren , og straks hun var ferdig, ble hun altså satt inn i ruten mellom Bergen og Nordkapp. (Senere fikk denne ruten tilbake sitt gamle utgangspunkt i Trondhjem, og ble da bare betjent av BDS’s "Neptun" og NFDS’s "Kong Harald".)
"Den tredje hurtigrute", som den offisielt ble kalt, ble satt i gang den 5. oktober 1898, og også denne gang delte BDS befordringen med NFDS. Og det var nettopp "Mira" som fikk Trondhjemsrederiet i harnisk. Det var ikke nok med at ruten hadde fått sitt utgangspunkt i Bergen, men den gikk også forbi Trondhjem, og en tid var det så galt at trønderne truet med å trekke deres nyinnsatte skip D/S "Erling Jarl" ut av ruten. Imidlertid ble Trondhjem tatt opp som anløp allerede fra 5. april 1899, og de sinte trønderne roet seg noe ned. D/S "Mira" hadde da fraktet tusener av turister siden hun ble bygget i 1891. Det er ikke helt klart hvordan selskapet i detalj disponerte "Mira" på slutten av -90 tallet. I 1899 ble Hurtigruten betjent bare av BDS’s "Neptun" og NFDS’ "Kong Harald", og ting tyder på at den første inntreden i Hurtigruten for "Mira" sin del ble av forholdsvis kort varighet. Hun gikk i "Speciel Turistrute" i hvert fall i flere år, og det er også sikkert at hun var i Hurtigruten i 1898. Imidlertid er det en gåte om hun gikk ut i -99, da NFDS tok sin tørn. Samme året kjøpte nemlig BDS D/S "Hera", som senere fikk et langt liv i Hurtigruten. Det kunne være nettopp "Hera" som forsvarte selskapets interesser inn i 1900?
I 1903 er det i hvert fall sikkert at "Mira" atter var å finne i turistfart. Dette året åpnet selskapet ruten Hamburg - Bergen - Fjordane - Trondheim, inntil det i 1905 ble avløst av den nye, noe større D/S "Irma" (bygget i 1905). Om vintrene måtte også "Mira", som resten av BDS’s og NFDS’s "turistskip" slite som lastebåter, og her gikk ferden bl.a. til Newcastle og Hamburg. Året etter - 1906 - ble på en ny måte et merkeår for turisttrafikken på Vestlandet. Etter kroningen dro nemlig kong Haakon og dronning Maud sørover med "Mira", dels for å se de vakreste stedene inne i vestlandsfjordene, men også for å avlegge offisielt besøk i en rekke steder. Bergen, Stavanger, Christianssand, Arendal, Larvik, Tønsberg og endelig Oslo var blant byene som ble beæret med besøk av vårt nye regentpar. Ekstra stort var det selvsagt
at dette var vår konge, og ikke en vi måtte dele med svenskene. Reisen varte fra
11. til 31. juli, og ga ikke så rent lite reklame for turisttrafikken. "Mira"
var for anledningen hvitmalt.
Og "Mira" kom, nær sagt naturligvis, tilbake til Hurtigruten igjen. I de hine hårde dager var det nemlig vanlig at skip ble satt inn i forskjellige ruter - det skulle være nok å henvise til gode gamle D/S "Vesteraalen". Tiden gikk, og det ble på tide å utbedre "Mira". I 1907 ble hun forlenget fra 202.2 *30.2 *15.1 ft. til 221.7 ft. Hun ble nå målt til 1112 brt., 910 dw. Maskineriet ytet 1400 hk., og hun gjorde 13 knop. Men allerede 30.07 1900 klarte hun å gå på grunn ved Mandal, og det samme skjedde 10.04 1903 ved Stavanger. Heldigvis klarte hun seg begge gangene. Også en tredje gang, 31.05.1913, prøvde "Mira" seg som amfibiefartøy og grunnstøtte ved Brønnøysund. Men også denne gangen bestemte hun seg for å holde seg til det våte element istedenfor å forbli en kjedelig landkrabbe.
"MIRA" SIN ROLLE UNDER 1. VERDENSKRIG: Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914, valgte de fleste rederier å innstille sine ruter, i vert fall begrense dem kraftig, av frykt for at Nordsjøen skulle bli en krigsskueplass da Storbritannia ble dratt inn i konflikten. Men her valgte direktør Chr. Lehmkuhl, i dag med et berømt skoleskip oppkalt etter seg, å utvide. Ikke bare skulle rutene holdes, men alle midler skulle settes i verk for å få alle turistene som oppholdt seg i landet denne sommeren, trygt til England. Mira ble så i tillegg til BDS. Skutene "Irma", "Venus", "Neptun" og "Zeta", sendt over Nordsjøen med nervøse og hjemmelengtende turister. Denne tiden var det ikke plass til godstransport, bare post og passasjerer fikk bli med. Dessuten så Lehmkuhl at skulle det være økonomisk ansvarlig å gjennomføre denne englandsfarten uten å få betaling av gods, måtte billettprisene økes. Derfor fastsatte han samme billettpris for 3. som for 1. plass , og billetten ble forhøyet med 10 pund sterling. Som rettferdig var, gav han derfor ordre om at 3. plass måtte utstyres med 1. plass senger og dekketøy. Dessuten skulle alle passasjerer få servert sine måltider i 1. plass. Etter at de strandede turister var dratt, fikk Englandsruten i vesentlig betydning i postalt henseende. Ruten gikk inn som et hovedledd i verdens postforbindelser. BDS hadde en god del tap av sine skip under denne krigen, og da den sto på som hardest, fra oktober 1916 til oktober 1917, mistet selskapet 11 båter ved torpedering. 28 besetningsmedlemmer mistet livet dette året. Men sammenliknet med andre selskaper var tapene små, ja faktisk så små at det ble mistenkt for å stå i samarbeid med tyskerne. BDS hadde dessuten en svært uheldig episode hvor politiet i februar 1917 oppdaget at en del nordmenn hadde gitt tyske agenter meldinger fra farten over Nordsjøen, og at fire av dem sto i Det Bergenskes tjeneste da de rapporterte til tyskerne. To av dem hadde seilet som kapteiner for rederiet. De to kapteinene hadde visstnok fått løfte om fritt leide i bytte mot opplysninger til fienden. Lehmkuhl tok dette meget tungt.... Dette var medvirkende til at BDS ble svartelistet av de britiske myndigheter, og derfor ikke lenger fikk delta med sine skip. Dette ble nok et tordenslag for direktøren. Men etterhvert skulle det vise seg at denne svartelistingen av selskapet var mer sjenerende enn det smakte for engelskmennene, da behovet for båter var stort. Det ble derfor strøket fra listen, etter enighet om at den britiske regjering skulle ha rett til å rekvirere bl. a. "Mira", "Hera", "Sirius", "Irma" og "Nordstjernen". Til slutt kom man frem til at engelskmennene bare skulle få rekvisisjonsrett på d\s "Jupiter". "Mira" overlevde derfor i hvert all denne krigen.
D/S "Mira" over Nordsjøen på veg mot Shetland….Foto fra egen samling.
MELLOMKRIGSTIDEN: Mira ble, tross deflasjon og nedgangstider i Norge på 30-tallet, ombygget og modernisert. "MIRA" av Dag Bakka jr.s følgeserie om Hurtigruten: Sommeren 1927 ble det atter hurtigrute. Seilingene ble utvidet til 6 ganger ukentlig, 5 fra Bergen, og èn fra Stavanger. Dette ruteopplegget forutsatte 13 skip, og BDS ble bedt om å sette inn skip. BDS valgte igjen "Mira", som nå fikk en kraftig livsinnsprøytning for å passe til hurtigrutefart. "Mira" hadde altså 36 år på baken da hun igjen ble plukket ut til å seile i Hurtigruten. Hun hadde ikke vært modernisert siden 1907, og trengte til en ansiktsløfting før den skulle gå inn i ruten. Innredningen ble modernisert, lugarer og salonger utvidet. I det ytre så en at midtskipshuset ble platet inn, med en ny bro over. "Mira" presenterte seg først nå som et vakkert skip, men verken av de største, raskeste eller mest komfortable. Skipet fikk radiotelefon i 1931, som et av de tre første hurtigruteskip. Treåret før 2. verdenskrig: Med "Mira" hadde BDS nå fire skip i ruten:" Hera", "Midnatsol "og "Polarlys". Etter "Hera´s" forlis i 1931 kom "Irma" inn. Dette lot "Mira" være det eldste av selskapets skip i ruten. og med utvidelsen av Hurtigruten til daglig i 1936 valgte BDS å kontrahere et nytt skip. Det var fra 1936 igjen oppgangstider i landet. "Mira" sto igjen i hurtigruten, men pga. bedre tider, satset BDS som sagt friskt på nybygging. Det var allerede ved begynnelsen av 30-tallet klart at selskapet ville gå til anskaffelse av et nytt skip i stedet for et av de eldre,- og hvem andre kunne det være enn stakkars "Mira"? Dette er i alle fall et råtips etter at "Nordstjernen" kom i all sin prakt, ferdig levert fra Fredrikstad Mek. Verksted. Ny avtale med departementet om en ny seksårs-periode i denne ruten, og "Nordstjernen" sto ferdigstilt i 1937. Denne overtok derfor for "Mira. Ved leveringen av "Nordstjernen" gikk derfor "Mira" ut av ruten, etter 10 års innsats. BDS lot "Mira" være avløsningsskip, foruten at også "Ariadne", "Leda" og "Jupiter" ble benyttet til dette formål. Skipet grunnstøtte 11.03. 1937 ved Oksebåseneset ved Kirkenes. Hvordan og hvorfor dette skjedde, har undertegnede ikke fått klarhet i ennå. I september 1939 ble "Mira" satt inn i Newcastle-ruten. Fire dager før Norge kom med i krigen ble skipet forfulgt av tyske fly over Nordsjøen og angrepet 7-8 ganger. Flere bomber eksploderte få meter fra skutesiden.
|
|
|
