Hovedmeny
Under kan du klikke deg inn på sjøforklaringen som ble holdt etter forliset:
Oversatt til norsk lyder den samme sjøforklaringen slik:
Sjøfartsverk Hamburg
Dokumentnr.: 99/44
bekjentgjort i ikke offentlig møte
den 18.mai 1944
sign. Gustmann protokollfører
I en undersøkelse av sjøfartsverket angående grunnstøtning av dampskipet "Irma" på Lysfluene" ved den norske kyste har sjøfartsverket avgitt følgende dom etter mundtig behandling av saken. Det var den 18.mai 1944 i en ikke offentlig møte, hvor deltakerne var 1) ordfører Oberlandesgerichtsrat Dr. Reinbeck 2) som domsmen a) Kaptein Hesselmann, b) Kpt Disselhoff, c) Kpt C. Möller, d) Kpt.løytnant Gollak; 3) som protokollfører Regjeringsinspektor Gustmann 4) som rikskommisær Viceadmiral a.D. Aucker.
Den 14.mars 1944, kl. 20.40, er fraktdamperen "Irma" -
SAKSFORHOLD / de faktiske omstendigheter:
Fraktdamperen " IRMA" med skilnadssignal DYAE , er bygget av J. L. Thompsen & sønner LTD. I Sunderland i 1906, har hatt 3757/2343 Brutto/Netto RT, var 350'00'' lang, 50'03'' i bredde, 23'02'' dyde. Skipet har hatt en maskin på 322 Hpn og tilhørte i klasse + 100 A/4 av det germanske Lloyd fra april 1942/44, bekreftet ved en visning ved dokken i Königsberg i januar 1944. Damperen var eiendom av Rederi H. Vogemann.Hjemmehørende i Hamburg. Skipets leder var Kaptein/skipper på stort fart ( Sertifikat A6 fra 23.11.1943/23. juni 1924, Kiel / Schleswig ) Hermann Robert Julius Meyen, født 12.nov. 1888 i Braunschweig.
Den 14.mars 1944 var damperen "IRMA" på hjemreise fra Narvik til Tyskland. Den hadde en frakt bestående av 6366 ts erts ( dypgående 23' v 23'10''). Damperen lå for anker natt fra 13.-
Ved kl. 20.00 ved Toraskjær varde ble 1.Offiser Hans Messwarp og losen Fuhr avløst av 2.Offisir Franz Heinrich Scheffczyk ( født 29.Juli 1922 i Flensburg ihendehaver av et sertifikat A5 til sjøstyrmann på stort fart fra den 23.juli 1943 utstedt i Bremen ) og losen Olsen. Foreløpig var losen Fuhr blitt på kommandobroen. Etter avløsning meldte 1.offisir til kapteinen at ifølge kraftig snøskur har siktet blitt dårligere, hvorpå skipperen Meyen gikk til kommandobroen. Kl. 20.08 lå Kraaktarren like ved. Kl 20.15 har farten blitt redusert ( var først VKV 9 Kn ) og med halv fart ble passert Haaraaskefyr kl 20.22, Valstflisa bøye og Valsh'ne fyr ved kl. 20.28. Først nå gikk losen Fuhr fra sin vaktpost, etter at han var blitt på kommandobroen siden sikten har blitt dårligere og siden skipets posisjon var blitt sikkert nok bestemt ved hjelp av de ovennevnte fyr og akter synlig hvit sektor av Kraaksjärtarren-
På denne reisen hadde man pga det dårlige været kun en gang mulighet til å gjennomføre en deviasjonsbestemmelse. Men ifølge observasjoner på reisen fra Narvik regnet man med en deviasjon fra ¾ til 1 strek pa sørvestlig kurs. Ved kl. 20.28 ble farten økt til VKV da sikten har blitt bedre ( farten ved full kraft 9 Kn, halv kraft 6-
For å få bedre sikt gikk losen Olsen opp til flakposisjonen( anti aircraft ), da sikten var blitt dårligere igjen. Derifra ga han kommandoen til SSV. Skipet snudde, men under prosedyren kom det to ganger et støt og skipet ble sittende;-
Mannskapet ble straks alarmert og det ble gitt ordre om å klargjøre redningsbåter. Båten fra eskorten M81 kommet babord side, akter ca. Kl. 21.00. Siden det var fare for å miste festet på fjellene og "IRMA" kunne gå ned snarlig, overtok M-
Peilinger resulterte i: Rom I og II under vann, varme og maskinrom likesom rom akter III og IV lens. Med hjelp av lodding fant man ut: Forkanten Back 35', midtre luke styrbord 18', backbord 28', midtskips 43' begge sider, skipet svømte akter. Etter at M-
I et offisielt forhør av domstolen av Admiralen for den norske nordkysten, forhørte man skipper Meyen, I Offiser Messwurp, III Offiser Scheffczyk, II Ing. Hansen, snekkeren Schmidt ( utkikk ) og matros Schwarz ( Rudermann ) like som losene Fuhr og Olsen under ed den 16.mars 1944.
En av det tyske Havforsikringsinstitutt innhentet væreopplysning resulterer i: direkte observasjoner fra ulykkesstedet ( 63° 47'V, 9° 35' Ø ) foreligger ikke. Den 14. mars 1944 hersket der mest frisk bris, delvis stiv til sterk kuling fra nord etter opplysninger om den alminnelige værsituasjon. De lokale forholdene kan mer eller mindre avvike fra denne værsituasjon, særlig i fjordene. Snø-
For sjøfartsverket ble hørt som vitne Skipperen/ Kaptein Meyne, III Offiser Scheffczyk og Matros Schwarz ( Rudermann).
Rikskommisæren har lagt frem at dampskipet "IRMA" gikk på grunn og gikk tapt ved den norske kysten i snøskur, da den seilte fra Narvik til Hamburg den 14.mars 1944.
Skipet seilte i konvoi, hadde to norske loser om bord; Seiling i slike trange farvann om natten og ved dårlig sikt, måtte gjøres pga krigssituasjonen. Og dermed ligger det ikke i kompetanseområdet til skipsledelsen for å unngå disse farepunkter.
Således er skipsledelsen ikke skyldig.
Forholdsreglene etter ulykken var korrekte.
BEGRUNNELSE
Krighandlingene har vært et vesentlig punkt i den ulykken som førte til at man måtte gi opp skipet samt frakt. Skipet som seilte i konvoi fikk ordre om å seile til Vaagen og ankre der. Derfor måtte man holde seg i konvoien og holdt seg hele tiden i siktkontakt med det forgående skipet så langt det var mulig i dette været. Som følge av den forsinkede starten fra Rørvik måtte man seile ruten i mørke. Losen Olsen forklarte at han som alene los ikke ville ha seilt denne ruten i mørke med et så stort skip som "IRMA" og han ville ha ankret opp før. Skipsledelsen var stort sett avhengig av råd fra losene. Man ville ha mistet kontakten med konvoien ved en ytterligere reduksjon i hastigheten.
"IRMA" kjørte som båt nr.2 i konvoien, som besto av 4 fraktbåter og 2-
Det var vanskelig for skipsledelsen å kunne gripe inn i kursendringer som ble gjort av losene, da de i så fall måtte skifte fra kommandobroen til karthuset, hvor det var vanskelig å se fyrene.
Tysk skipsledelse er ikke skyldig i de omstendigheter som førte til at skipet gikk på grunn. Dette kunne også ha blitt påvirket av strøm. Angående forholdsreglene etter at skipet gikk på er det ingen ting å si om.
Ovenstående er riktig og ble bekreftet av
Hamburg den 1. september 1944
sign.
Regjeringsinspektør